2013
Trehørningen Energisentral
Hamar kommuens byggeskikkpris
Arkitektene Astrup og Hellern AS er Norges nest eldste arkitektkontor.
Vi har spisskompetanse innenfor planlegging og prosjektering av industri- og næringsbygg,
og utvikler og gjennomfører store og komplekse planleggings- og byggeprosjekter.
Arkitektene Astrup og Hellern AS regnes i dag blant de mest erfarne arkitektkontorer på dette feltet.
Bli kjent med oss på Linkedin
Høy kompetanse til å utvikle og gjennomføre store og kompliserte oppdrag.
De siste 40 år har vi lagt vekt på å utvikle spesialkompetanse innenfor industri, kontorer og næringsbygg.
Vi planlegger store næringsområder og gjør de utbyggingsklare gjennom masterplaner og komplekse planprosesser.
Alle vesentlige arkitektfaglige ytelser og tjenester dekkes av vårt arkitektkontor.
Dette omfatter både planarbeid, funksjonsanalyser og prosjektering.
Arkitektene Astrup og Hellern har lang erfaring fra de aller fleste typer arkitektoppdrag.
Denne erfaringsbakgrunnen, sammen med kontorets dyktige medarbeidere, har gitt oss
Arkitektene Astrup og Hellern AS
Munchs gate 5b
0165 Oslo
Pb. 6734 St. Olavs plass,
0130 OSLO
Hamar kommuens byggeskikkpris
Etter Henning Astrups avgang ble Gudmund Bakke opptatt som partner i 1982. I 1987 ble ledergruppen utvidet med sivilarkitektene Knut Jørgensen og Lars Thoen, og etter Eivind Hellerns død i 1988 ble sivilarkitekt Åke Letting inntatt som medeier.
Kontoret har opparbeidet en betydelig erfaring med prosjektering av avfallsbehandlingsanlegg. Anleggene har strenge krav til logistikk og bygningsmessig utforming. Det er store volumer med kjelhaller på 40m høyde. Fasadeutforming, volumoppbygging og fjernvirkning blir tillagt stor vekt.
Thune og Eureka , to maskinprodusenter lokalisert i Oslo, ble opp kjøpt av Kværner Bruk AS. Prosjektering og bygging av et nytt anlegg ble satt i gang hvor sammenslåingen og flyttingen av bedriftene var en del av planleggingsforutsetningene. Mye arbeid ble lagt ned i arbeidet med å utvikle en Generalplan som kunne tillate vekst innenfor hver enkelt sektor uten at andre avdelinger ble låst. Flere senere utvidelser har vist hvor viktig dette er for å sikre en levedyktig utvikling.
Ved etablering av anlegget til Findus ble det behov for boliger til arbeiderne ved anlegget. Det ble besluttet å bygge en boligblokk utenfor byen. Konseptet bygget på en sterk ide begrunnet i topografi og klima, der bygget utformet som en hestesko skulle favne solvarmen. Bygget er sterkt Corbusierinspirert. Alle leilighetene går over to plan med adkomst fra felles langsgående korridorer. Alle korridorene ender direkte til terreng. Bygget vakte stor interesse både her og i utlandet og ble i 1982 valgt ut til å delta på en stor internasjonal arkitekturutstilling ved Museum of modern art i New York.
Kontoret har vært engasjert i planlegging av de fleste oljeterminalene og petrokjemi anleggene i Norge. Prosjektene har dekker bygg for prosessanlegg, støttesystemer som pumpestasjoner og trafostasjoner, verksteder, brannstasjoner, kontrollsentraler, kontorer og sosialbygg. Slagentangen Esso raffineriet på Slagentangen ble bygget på begynnelsen av 1960 tallet.
Firmaet skiftet i 1955 navn til Arkitektene Thv. & Henning Astrup og Eivind Hellern.
Blant Thorvald Astrups mange nyklassisistiske bygninger fra 1920-årene må fremheves kinoen Soria Moria i Oslo (1928). Initiativtaker var fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad som også var oppdragsgiver for et nabobygg som Thv. Astrup tegnet. Kontoret har sener tegnet ominnredning av kinoen og også prosjektert en kino 2 i det gamle scenehuset. På tross av flere ombygninger har man greid å bevare byggets uttrykk intakt og etter at det nå er kommet på listen over bevaringsverdige bygg i Oslo vil vi forhåpentlig kunne regne med å få oppleve bygget intakt i mange år til.
Hydrogenfabrikken er en ren funksjonalistisk bygning. Det er et kraftig stilbrudd i forhold til andre prosjekter fra samme periode. Den ble av plasshensyn plassert på platået foran Vemork kraftstasjon. Fabrikken ble bygget og idriftsatt i løpet av ett år! I kjelleren på denne bygningen fant tungtvannsaksjonen sted 27.2.43. I november samme år ble bygningen kraftig skadet ved bombing, men gjenoppbygget umiddelbart etter. I 1974 var bygningens tekniske rolle til ende, og bygningen ble sprengt bort.
Såheim kraftstasjon, Rjukan II (“Rjukan-operaen”), som Astrup tegnet sammen med arkitekt Olaf Nordhagen 1912, er et av de mest praktfulle og monumentale industrianlegg i Norge, med tårn, søyler, buer og bygningsdetaljer inspirert av historiske stilarter.
Thorvald Astrup var blant den gruppe unge arkitekter som ble engasjert til å planlegge industrireisingen i Norge. Der var han engasjert både i planlegging av kraftstasjoner, fabrikkanlegg, administrasjon og boligbygg. I 1909 fikk han sitt første store oppdrag for Norsk Hydro, en kraftstasjon ved Tinnelva, Svelgfoss II (Reservestasjonen, nedlagt), og ble Hydros mest benyttede arkitekt frem til 1950-årene. Svelgfoss II er for sin tid en særpreget industribygning uten bygningselementer eller dekorative detaljer inspirert av tidligere tiders byggekunst. Norsk Hydro har i alle år vært kontorets største oppdragsgiver, og samlet har vi utført over 470 små og store prosjekter for selskapet.
Gjennom årene har kontoret gitt form til en rekke store og små kraftutbyggings prosjekter rundt i landet. Tyssedal kraftverk fra 1906 til 1915 er Astrups første store prosjekt. Bygget er nå fredet og omdannet til museum.
I 1901 kom arkitekt Thorvald Astrup tilbake til Oslo etter studier og studiereiser i Europa. Han satset friskt og vant i 1902 1. prisen i konkurransen om Hovedbygg for Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, nå NTNU. Den gang som nå hadde unge arkitekter vanskeligheter med å vinne fram i konkurransen om oppdrag. Thorvald Astrup ble regnet som for ung og uerfaren til en slik stor oppgave, og i stedet ble det annen premieutkastet som kom til utførelse. Vi regner likevel dette som starten på den arkitektvirksomhet som i dag bærer navnet Arkitektene Astrup og Hellern AS. Firmaet er dermed ett av de få arkitektkontorer i Norge som har drevet kontinuerlig arkitektvirksomhet i over 100 år.
Se hvor vi har satt våre spor: